Fulgte opp 13 ganger flere pasienter, uten økte ressurser

The article is available in another language

uk4.jpg
sweden4.jpg
Digital hjemmeoppfølging fra CheckWare ble redningen på Avdeling for nevrologi ved Drammen Sykehus da ventelistene økte, og ressursene forble de samme.

Siden 2019 har epilepsipasientene fått tilbud om digital brukerstyrt poliklinikk og et langt mer enhetlig og effektivt tilbud. Før dette opplevde Avdeling for nevrologi ved Drammen Sykehus i Vestre Viken Helseforetak utfordringer som mange andre helsetjenestetilbydere kan kjenne seg igjen i.

 

Til tross for et økende antall pasienter med behov for helsehjelp, ble ikke de tilgjengelige ressursene økt tilsvarende. Dette resulterte i lange ventelister og fokus på å sende pasienter tilbake til fastlege for oppfølging etter diagnosesetting.

Vestre Viken Helseforetak

Vestre Viken HF er et av Norges største helseforetak, og leverer spesialisthelsetjenester til rundt 501 000 mennesker fordelt på 22 kommuner.

Helseregionen er organisert i de åtte klinikkene Bærum sykehus, Drammen sykehus, Kongsberg sykehus, Ringerike sykehus, Psykisk helse og rus, Prehospitale tjenester, Medisinsk diagnostikk og Intern Service.

Vestreviken.no

Digital hjemmeoppfølging med CheckWare ble derfor en svært etterlengtet løsning. I to år har Vestre Viken Helseforetak tilbudt digital epilepsioppfølging til alle pasienter som har hatt konsultasjon ved klinikken. Avdelingen har kunnet følge opp 13 ganger flere pasienter enn de kunne før.

Marte Syvertsen, lege ved nevrologisk avdeling ved Drammen Sykehus, er full av lovord om løsningen de har benyttet:

- Tilbudet er nå mer enhetlig og likt for alle, og ikke så personavhengig av lege som det var før. Det gjør at vi får en standardisert oppfølging som fører til at alle pasientene spørres om det samme. Slik kan vi være litt føre var og se dersom det er en trend som går feil vei, og ta kontakt med pasienten og ta tak i det mye raskere.

Pasientene får i dag tilbud om digital avstandsoppfølging når de kommer inn for første konsultasjon ved klinikken. Syvertsen opplever at pasientene i stor grad er fornøyde med den digitale selvrapporteringsløsningen og synes det er kjekt at de nå kan medvirke i egen behandling hjemmefra, uten å måtte ta seg fri fra jobb for å møte til time med avdelingen.

 

- Tradisjonelt har det jo vært litt vanskelig for pasienten å nå legen, og det opplever vi at vi løser når vi jobber på denne måten. Mange pasienter blir positivt overrasket over at det er vi som tar kontakt først, fordi de er vant til å vente i telefonkø med sekretær og føle at de maser om å få helsehjelp. Vi som spesialister blir mer tilgjengelige, og jeg som kliniker kan ha en tettere og mer dynamisk dialog med pasienten enn tidligere, sier Syvertsen.

Tilbudet er nå mer enhetlig og likt for alle, og ikke så personavhengig av lege som det var før. Det gjør at vi får en standardisert oppfølging som fører til at alle pasientene spørres om det samme. Slik kan vi være litt føre var og se dersom det er en trend som går feil vei, og ta kontakt med pasienten og ta tak i det mye raskere.

Marte Syvertsen

Lege ved Avdeling for nevrologi og leder av Epilepsinett

Tungvinte retningslinjer

Klinikerne ved avdelingen har følt at det er et stort gap mellom nasjonale retningslinjer og hvordan det faktisk var mulig å gjøre det i praksis. De nasjonale retningslinjene for epilepsibehandling tilsa at alle epilepsipasienter skulle ha årlig kontakt med en fast nevrolog. Klarte klinikkene å nå målet ved å avslutte kontrollen og sende pasienten tilbake til oppfølging hos fastlegen, ble det applaudert internt. Slik fikk de frigjort ressurser til å behandle flere pasienter.

Pasientene opplevde også behandlingsforløpet som tungvint og usikkert. Om pasientens symptomtrykk var lavt og stabilt ble oppfølgingen avsluttet. Dersom symptomene igjen oppstod ble det en ny runde til travle fastleger for henvisning. Fastlegen måtte da ofte beskrive sykdomsforløpet på nytt. Så ble pasienten satt på nok en venteliste, før de møtte en ny nevrolog som ikke kjente pasienten eller sykdomshistorien fra før.

Marte Roa Syvertsen, som også skrev sin doktorgrad om oppfølging av epilepsi, sier følgende om situasjonen de stod midt oppe i:

- Mange nydiagnostiserte følte seg utrygge og alene. De opplevde at de fikk en diagnose og ble sendt hjem. De var i et slags vakuum, og var redde og usikre. I tilfeller der nevrologisk avdeling mente pasienten burde følges opp ble oppfølgingstimen satt 12 måneder senere. Mange pasienter måtte ta seg fri fra jobb for å stille til timene, ofte symptomfri og egentlig uten behov for helsehjelp.

 

Konsekvensen ble et overbelastet vaktsystem, fordi mange pasienter ikke stilte til de oppsatte timene, mens andre opplevde at de ikke fikk hjelp når de trengte det utenom den årlige oppfølgingsavtalen.

CheckWares system frigjør ressurser

For pasientene har oppfølgingen endret seg til det bedre. Der pasienter tidligere ble sendt tilbake til fastlege for alle henvendelser utenfor avtalt time, er det nå klinikken som følger opp. De blir ikke lenger sendt frem og tilbake mellom klinikk og fastlege, og kan benytte seg av tilbudet om digital hjemmeoppfølging så lenge de ønsker.

- Epilepsi er jo en kronisk diagnose og vil ikke gå over. Dermed bør heller ikke oppfølgingen ta slutt bare fordi pasienten på et bestemt øyeblikk ikke opplever store symptomtrykk, forklarer Syvertsen.

Alle pasienter blir i dag tildelt den samme kartleggingen ved oppstart, og deretter hver sjette måned. Pasientene får en tekstmelding med en lenke til kartleggingen. Svarene sendes automatisk til sykehuset, og får enten grønn, gul eller rød fargekode.

Ved rødt (forverring i symptomer), vil kliniker raskt gi tilbakemelding til pasienten. Pasienten får da tilbud om konsultasjon via telefon eller på sykehuset. Ved gult, trenger kliniker mer informasjon, og vil hente inn opplysninger om pasientens sykehistorie fra journalen. Videre kan kliniker evaluere symptomtrykket og ta kontakt med pasienten ved behov.

 

Dersom alle svar er grønne, vil det ikke være behov for at kliniker kontakter pasienten, som da ikke trenger å komme inn til time. Om pasientene opplever endringer i sykdomsaktiviteten kan de når som helst logge seg inn og rapportere om egen helse. Også disse svarene vil fargekodes og følges opp på samme måte som regelmessige rapporteringer.

 

- Listen er svært lav for at en pasientbesvarelse kan få fargekode gul, så vi føler oss svært trygge på at besvarelser med grønn fargekode er trygge, mener Marte Syvertsen.

For meg som epilepsikompetent lege er det veldig stor forskjell på hvor mange pasienter jeg klarer å holde min hånd over og følge med på sammenlignet med før CheckWare. Jeg har observert en økning fra ti pasienter årlig, til nåværende 131 pasienter, samtidig som jeg ikke bruker noe lenger tid på pasientrelatert arbeid enn før.

Marte Syvertsen

Lege ved Avdeling for nevrologi og leder av Epilepsinett

Kan følge opp mange flere pasienter enn før

Marte Syvertsen er ansatt i en fulltids forskerstilling, men følger i tillegg opp et knippe pasienter ved klinikken. Tidligere har det vært svært begrenset hvor mange pasienter hun har hatt tid og kapasitet til å følge opp. I dag tar en sykepleier med 20 prosent fast stilling unna 84 prosent av alle henvendelser relatert til kartlegginger. Legene involverer seg kun i de resterende 16 prosent av henvendelsene som har fått fargekode gul eller rød.

Klinikkens ansvarlige lege fungerer som bakvakt, og rådgir sykepleieren som tar imot alle henvendelser fra pasienter. Dette har åpnet for økt kapasitet og oppfølgingstilbud til flere pasienter:

Vestre Vikens resultater

1210% økning i antall epilepsipasienter som mottar oppfølging.

Kun 3% av pasientene behøver å møte til fysisk time ved klinikken. 

22399 kartlegginger i CheckWare fordelt på ca 9964 respondenter i 2021.

- For meg som epilepsikompetent lege er det veldig stor forskjell på hvor mange pasienter jeg klarer å holde min hånd over og følge med på sammenlignet med før CheckWare. Jeg har observert en økning fra ti pasienter årlig, til nåværende 131 pasienter, samtidig som jeg ikke bruker noe lenger tid på pasientrelatert arbeid enn før.

Dette tilsvarer en økning i antall pasienter på 1210 prosent. Klinikken har også sett andre positive utslag av løsningen:

Kun tre prosent pasientene trenger å møte opp på sykehus, som en følge av pasientrapporterte besvarelser.

 

Vi har fått et verktøy som gjør at vi kan følge pasientene nærmere, og kan gi dem bedre helsetjenester, uten å bruke flere ressurser enn tidligere. Vi får nå helseinformasjon fra pasientene med jevne mellomrom, som gjør at vi kan vurdere det virkelige behovet for legekontakt. I motsetning til det vi har gjort tidligere, når vi mer eller mindre har tippet når neste time behøves, kan vi nå gjøre det behovsstyrt ut ifra hva pasienten rapporterer om sin helse til oss, sier Syvertsen.

Bruker de pasientrapporterte dataene til forskning

Syvertsen er også leder av Epilepsinett, et nasjonalt nettverk for evidensbasert epilepsiomsorg. Som en del av forskningsstillingen hennes dokumenterer hun effekt av denne type behandling.Hun påpeker at CheckWare er helt optimalt å bruke for datainnsamling:

 

- Som forsker får man helt stjerner i øya. CheckWare er en gullgruve når man henter inn data til forskning. Det aller viktigste blir å dokumentere effekt av denne typen behandling. Vi gjør noe med pasienten som er annerledes enn det som var standard før, og når man gjør det så må man stoppe opp litt og se hvorvidt det fungerer slik man vil, og effekten av det. Det er et kjempepotensial med CheckWare i bruk innen forskning, da et klinisk forskningsprosjekt kan kjøres på akkurat samme måte.

Stor oppmerksomhet rundt brukerstyrt poliklinikk for epilepsioppfølging

Vestre Vikens brukerstyrte poliklinikk for epilepsioppfølging har fått stor oppmerksomhet i Norge. Dette har ført til at flere sykehus over hele landet har tatt, eller vil ta i bruk Vestre Vikens modell for oppfølging av epilepsipasienter. Haukeland Universitetssykehus har allerede etablert egen brukerstyrt poliklinikk basert på Vestre Vikens modell, og flere sykehus har planlagt oppstart.

- Vi har fått et verktøy som gjør at vi kan følge pasientene nærmere, og kan gi dem bedre helsetjenester, uten å bruke flere ressurser enn tidligere. Vi får nå helseinformasjon fra pasientene med jevne mellomrom, som gjør at vi kan vurdere det virkelige behovet for legekontakt. I motsetning til det vi har gjort tidligere, når vi mer eller mindre har gjettet når neste time behøves, kan vi nå gjøre det behovsstyrt ut ifra hva pasienten rapporterer om sin helse til oss.

Marte Syvertsen

Lege ved Avdeling for nevrologi og leder av Epilepsinett

Vestre Vikens bruk av CheckWare

Dataeksport:

  • Eksport av rådata

Integrasjoner:

  • Partner API : Extensor

  • HelseNorge

  • DIPS

Kartlegginger:

  • Kartlegginger

  • Planer

  • Kliniske rapporter

  • Kartleggingsbibliotek

  • Egenutviklede skjema

Autentisering:

  • Autentiseringsmodul

Systemoppsett:

  • Systeminnstillinger

  • Tilgangsstyring

  • Systemlogg

  • Systemrapporter

  • Respondenthåndtering

  • Helsepersonellhåndtering