The article is available in another language
Digitale dagbøker hjelper ungdom som sliter
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har i samarbeid med CheckWare utviklet en digital versjon av DBT Dagbokskort for ungdom som sliter med å håndtere følelsene sine. Brukervennlighet, sikkerhet og klinisk nytteverdi har vært stikkord i utviklingen av den digitale løsningen, og UNN har allerede registrert hyppigere bruk og oppdatering av kortene fra pasientenes side.
Opplegget er en viktig del av Dialektisk atferdsterapi (DBT) for å bistå behandlingsapparatet med å kartlegge problematferd og sette ungdommenes handlinger i sammenheng. DBT er en behandlingsform som skal hjelpe både unge og voksne med å finne balansen mellom å akseptere vanskelige følelser, og det å kunne være i stand til å forandre oppførselen. Behandlingsformen fokuserer på å få til endring av atferd, og det trenes på relasjonsferdigheter og mellommenneskelige ferdigheter, sette navn på følelser, regulering av følelser og takling av stress.
DBT - Dialectic Behavioural Therapy
​
DBT er en behandlingsform med fokus på å erstatte atferd som gjør livet vanskelig med atferd som hjelper i retning av målene som er satt.
​
Digital versjon av dagbokskort utarbeidet i samarbeid mellom UNN og CheckWare.
​
Målet med terapien er at pasientene skal klare å tenke klart i situasjoner hvor de vanligvis føler seg overveldet. Suicidal ungdom er én av hovedmålgruppene.
​
Registering av dagbokskort er en sentral del av DBT. Pasientens rapportering brukes for å identifisere atferdsmønstre, kartlegge problematferd og hjelper pasientene med å reflektere over hvordan dagene deres har vært. I terapitimen brukes dagbokskortet som utgangspunkt for å danne hypoteser om hva som utløser og påvirker pasientens problematferd, og til å hjelpe pasienter med å finne gode, alternative handlingsmåter.
​
I godt samarbeid med CheckWare har Universitetssykehuset Nord-Norge utviklet en digital versjon av dagbokskortet for ungdom. Digitalisering av dagbokskortet gir nye muligheter for å evaluere viktige forløp gjennom samlerapporter basert på pasientens rapportering. Prioriteringer i utviklingen av en digital løsning har vært brukervennlighet, sikkerhet og klinisk nytteverdi.
Utvikling av dagbokskort i digitalt format i stedet for papir er helt i tråd med tilbakemeldinger fra pasienter som har gjennomgått behandlingen. Det gir behandlerne en unik mulighet til å sette seg kontinuerlig inn i pasientenes sinnstilstand og koble det opp mot handlinger og påfølgende behandling.
Må gi plass til ungdomsstemmene
Kamilla Sørensen er selv blitt behandlet med Dialektisk atferdsterapi og representerer i dag brukergruppen ungdom i alderen 12-25 år. Hun sitter i Ungdomsrådet som er et rådgivende organ for UNN, samt en høringsinstans for klinikkenes arbeid med å utvikle og opprettholde gode helsetjenester for ungdom.
Den siste tiden har hun vært aktiv som rådgiver i utviklingen av det digitale dagbokskortet.
- Det er vesentlig at det gis plass til ungdomsstemmene i saker som dette. Jeg er med for å sikre at det yngre perspektivet blir ivaretatt og tatt på alvor, sier hun.
- Det har vært veldig viktig at Kamilla har vært med fra Ungdomsrådet. Hun har vært delaktig som rådgiver i forhold til ungdomsgruppen, som er vår målgruppe, men også hatt innspill om utforming av skjemaet og om digitaliseringen generelt.
Det sier Vegard Slettli. Han er psykologspesialist ved Ungdomspsykiatrisk Seksjon (UPS) ved UNN Tromsø. Slettli er teamleder for DBT-teamet for ungdom og sitter også i styret til Norsk forening for Dialektisk Atferdsterapi (N-DBT).
En fin ting med dagsbokskortene, er at man kan tørre litt mer og få ned skriftlig det man synes er vanskelig og veldig privat i en vanlig samtale
Kamilla Sørensen
Representant i Ungdomsrådet ved UNN
Digitale skjemaer senker terskelen for bruk
Da Kamilla gikk gjennom behandlingen for åtte år siden, stilte hun spørsmål ved hvorfor prosessen ikke var digitalisert. For henne resulterte det i at det var mange kort som samlet seg opp, enkelte kort ble ikke fylt ut, mens andre glemte hun å ta med til timen. Det var vanskelig å holde oversikten.
- Det ble ikke noe særlig kontinuitet. Digitale kort gjør opplegget helt annerledes. En sak jeg er opptatt av er å finne frem til et språk som ungdom kjenner seg igjen i. Da må det ikke bli for mange vanskelige begreper. Et annet aspekt er å stille de rette spørsmålene som faktisk fanger opp problematikken hos den enkelte. Spørsmålene kan ikke bli for åpne og abstrakte. De bør være veldig direkte, sier hun og mener at ungdom generelt setter pris på at helsepersonell tar opp vanskelige problemstillinger:
- Det kan jo være litt vanskelig i begynnelsen, hvis man ikke er vant til å få slike spørsmål. Men en fin ting med dagsbokskortene, er at man kan tørre litt mer og få ned skriftlig det man synes er vanskelig og veldig privat i en vanlig samtale, sier hun.
- Vi opplever at opplegget har fått en positiv mottakelse. Når vi nå få stadig flere team som tar det i bruk, regner vi med at tilbakemeldingene fra ungdommene blir flere. Da får vi et volum hvor vi kan si noe mer om opplevd nytte av dagbokskortene, sier Vegard Slettli og forteller at de opprinnelig vurderte å lage en app.
- Det ble for utfordrende, ikke minst med hensyn til personvern. Det viktigste i denne løsningen er brukervennlighet og sikkerhet for hver enkelt ungdom. Vi må gjøre det mest mulig lettvint for dem å svare, men på en måte som likevel er sikker, slik at informasjonen ikke kommer på avveie. Det kunne den fort gjort hvis det ble lagring av personsensitive opplysninger på hver enkelt mobiltelefon. Dessuten må vi tydelig avklare hvem som skal ha tilgang til skjemaene som fylles ut, sier Slettli.
Bare en så banal sak som rekkefølgen på spørsmålene har en del å si. Der forteller begge at de har fått mange tilbakemeldinger og synspunkter, men at det aller viktigste er at dagbokskortet faktisk blir fylt ut.
- Det er jo egentlig utrolig at digitale kort ikke er blitt laget før. Det er jo veldig mange ungdommer som har etterlyst det, sier Slettli.
Det viktigste i denne løsningen er brukervennlighet og sikkerhet for hver enkelt ungdom. Vi må gjøre det mest mulig lettvint for dem å svare, men på en måte som likevel er sikker, slik at informasjonen ikke kommer på avveie.
Vegard Slettli
Psykologspesialist ved Ungdomspsykiatrisk Seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Behandlingen fungerer
Gjennom forskning har man avdekket at ungdom som har gått i DBT får det bedre når det gjelder selvdestruktiv atferd. De som er behandlet er blitt fulgt opp etter tre år - nå skal man følge opp de samme ungdommene også etter ti år.
​
- Det ser ut som endringene er vedvarende. Vi jobber jo veldig mye med forpliktelser, motivasjon og egeninnsats. Det er veldig vanskelig å ha med noen som egentlig ikke vil selv. Uhensiktsmessige mestringsstrategier tar vi veldig tak i. De kan gi en følelse av lettelse eller kortvarig lindring, men de hjelper lite over tid. For mange er dette uansett en skummel prosess, fordi det er ofte er inngrodde vaner som må endres. DBT er bra, fordi man ikke bare tilbyr å holde ut, men også får andre strategier, sier Slettli og mener de fleste pasientene vil finne noe i behandlingen som kan hjelpe dem.
DBT-ferdigheter
​
I DBT for ungdom jobbes det med fem ulike typer ferdigheter:
​
-
Mindfulness
-
Følelsesregulering
-
Mellommenneskelige ferdigheter
-
Å holde ut
-
Å finne mellomtingen
​
​
- Vi mener at ungdommen kan lindre med sanser og bruke sansene på ulike måter. De må bli i stand til å gi seg selv en pause. Det er snakk om muskelavslapning, det å kjøle seg ned, aktiv bruk av mindfulness, det å ikke gjøre noe som helst, samtidig som man må velge å ikke flykte fra følelsene sine, sier han og forteller at teamet med behandlere er tilgjengelig for å bli kontaktet langt utover vanlig arbeidstid. Da får ungdommene coaching og veiledning. I tillegg til å støtte ungdommene får også foreldre/foresatte muligheten til å lære de samme ferdighetene.
Kamilla føyer til at motivasjon er viktig. Når ungdommer erfarer at ferdigheter faktisk hjelper, så gir det en motivasjon og et ønske om å lære mer, og derav delta aktivt i behandlingen.
Og de jobber med spredning av konseptet. I dag er det ungdomsteam som i Tromsø og Narvik, mens det foreløpig kun er voksenteam i Finnmark.
- Vi har fått tilbakemeldinger på de ulike konferansene hvor vi har presentert opplegget at folk er veldig fornøyde med at prosjektet er kommet i gang og at det ikke minst fungerer opp mot DIPS. Det gjør at det er enklere for både behandlere og pasienter å se at det blir brukt aktivt. Noe av det jeg driver med er å få helsepersonell i andre deler av landet til å ta kontakt med rett person i CheckWare. Det er jo mange spørsmål som jeg ikke kan svare på selv, sier Slettli med et smil.
Folk er veldig fornøyde med at prosjektet er kommet i gang og at det ikke minst fungerer opp mot DIPS. Det gjør at det er enklere for både behandlere og pasienter å se at det blir brukt aktivt.
Vegard Slettli
Psykologspesialist ved Ungdomspsykiatrisk Seksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Drømmer om en DBT-portal som drives av CheckWare
Psykologspesialisten ved Ungdomspsykiatrisk Seksjon på UNN Tromsø forteller at samarbeidet med CheckWare har vært veldig godt.
- Det er mye vi ikke kan om å utvikle dagbokskort, og det hele har vært en lærerik prosess. Vi har jo ikke så mye innsikt i det tekniske, men fått muligheten til å gå gjennom hele brukerreisen og hvordan vi ser det for oss. Det er veldig fint å oppleve hvordan visjon er blitt til virkelighet i form av et nyttig og funksjonelt dagbokskort som vi er veldig stolte over å ha vært med å utvikle, sier han og bekrefter at han synes dette i praksis er banebrytende:
- Det er jo det første digitale dagbokskortet som er i aktiv bruk. CheckWare er jo involvert i de fleste helseforetakene i Norge. En forutsetning for å komme skikkelig i gang er at man har mennesker som hjelper helsepersonell andre plasser med å få opplegget på plass. Det blir veldig spennende å følge med videre med nye team, og samtidig høre om det digitale opplegget også passer for voksne pasienter, sier Slettli som drømmer om mer enn kun utfylling av skjemaer i DBT Dagbokskort:
- Jeg drømmer om en portal hvor det kan legges ut videoer som er oversatt fra engelsk som supplement i behandlingen. Mye av dette handler om å lære seg ferdigheter. I dag ligger informasjonen spredt på ulike plasser, den kan med hell samles i en portal, mener han og sender lissepasningen tilbake til CheckWare: En fremtidig utvikling av et behandlingsprogram med videoer og tekster, som supplerer standardskjemaer i en felles, nasjonal DBT-portal.
Universitetet i Nord-Norge sin bruk av CheckWare
Respondentverktøy:​
-
Kartlegginger
-
Planer
Helsepersonellverktøy:​
-
Kliniske rapporter
-
Behandlerinnsikt
-
Behandlingsroller
-
Eksport av rådata
-
Flagg
​
Systemstyringsverktøy:
-
Systeminnstillinger
-
Tilgangskontroll
-
Systemlogg
-
Systemrapporter
-
Respondenthåndtering
-
Helsepersonellhåndtering​
-
Autentisering : Nivå 3
​